Kunsten å fortelle om sin kunst

Hovedmålet med kube-oppgaven (slik det var tenkt fra lærerens side) var ikke at studentene skulle skape perfekte kuber, men at de skulle få mulighet til å eksperimentere med materialer og teknikker. Like vel var det bestemt at arbeidene skulle stilles ut: Gjennom en utstilling vil et større publikum ha mulighet å betrakte kubene og det å vite at man skal stille ut kan i seg selv virke motiverende for noen, og for andre kanskje prestasjons-angst-fremkallende (?)

Flere studenter har uttrykket at det var vanskelig å skrive om sitt praktisk skapende arbeid: Hvorfor velger man egentlig det man velger? Hvor kommer ideene fra? Men studentene var ikke alene om å oppleve slike refleksjoner som vanskelig – kunstneren og forskeren Grete Refsum fortalte selv at dette ikke er lett, da hun 16. september presenterte for studentene sine egne skapende prosesser.


Grete Refsum geleidet oss gjennom en lang prosess med et verk; Hun fortalte om sine tanker, inspirasjoner, forventninger, mottakerbevissthet, studier knyttet til Kristendom og kinesisk kultur, egne opplevelser, materialvalget, eksperimentering med teknikker, følelser… alt det som gjordet at verket fikk formen det fikk. Mens hun fortalte, ble det så tydelig for meg hvordan alle disse dimensjonene, kontekstene og hendelsene i kunstnerens liv gjensidig påvirket hverandre. Det ble så tydelig hvor mange parallelle prosesser og tilsynelatende tilfeldige hendelser simultant førte til det spesielle verket i 17 kvadratiske bilder laget i ståltråd og naturmaterialer; Vakkert, skjørt, kontrastfylt, systematisk, levende, innholdsrikt…


På bildet ser vi kunstneren som selv fotograferer sine arbeider før de skal tas med fra galleriet på høgskolen.

Hva skjer "bak scenen" mens kubene blir til?

Studentene har i flere uker arbeidet skapende med kuber i ulike materialer og teknikker. I disse dager reflekterer de rundt sitt eget skapende arbeid, sine erfaringer, opplevelser og oppdagelser. Refleksjonene blir publisert på deres bloggsider: dette er faglige, personlige, poetiske og andre typer tekster som visualiserer og beskriver noe av prosessene som har foregått parallelt med det synlige praktisk skapende arbeidet.
(Ta gjerne en titt på deres bloggsider - se linkene til høyre.)

Å forske på egen skapende praksis

Sullivan (2007) sier at det å skape er å forske. Hvordan han vi bli mer oppmerksomme på hva som skjer under vår egen skapende prosess? Hvordan kan vi synliggjøre og formilde kunnskapen som formes samtidig som materialene i våre hender endrer form?

Samtlige KH3-studenter og KH-lærere på HiVe var til stedet da noen spørsmål angående forskning på egen praksis ble løftet opp fredag 2. september. Nå svever spørsmålene i lufta, og forventer på å bli fagnet opp og undret over.

Å forske på egen praksis er på mange måter utfordrende – blant annet fordi en må forsøke å se sine læringsprosesser både innefra og utenfra, både la fantasien fly, og systematisk dokumentere sine tanker, erfaringer, følelser… Kurt Johannessens beskrivelse og illustrasjon peker på noe av kompleksiteten.



Sullivan, G. (2007) Creativity as research practice, in L. Bresler (Ed.) International Handbook of Research in Arts Education. Springer (pp. 1181-1194)
Johannessen, K. (2011) Om alt http://www.zeth.no/boker2.shtml#omalt