Kunsten å fortelle om sin kunst

Hovedmålet med kube-oppgaven (slik det var tenkt fra lærerens side) var ikke at studentene skulle skape perfekte kuber, men at de skulle få mulighet til å eksperimentere med materialer og teknikker. Like vel var det bestemt at arbeidene skulle stilles ut: Gjennom en utstilling vil et større publikum ha mulighet å betrakte kubene og det å vite at man skal stille ut kan i seg selv virke motiverende for noen, og for andre kanskje prestasjons-angst-fremkallende (?)

Flere studenter har uttrykket at det var vanskelig å skrive om sitt praktisk skapende arbeid: Hvorfor velger man egentlig det man velger? Hvor kommer ideene fra? Men studentene var ikke alene om å oppleve slike refleksjoner som vanskelig – kunstneren og forskeren Grete Refsum fortalte selv at dette ikke er lett, da hun 16. september presenterte for studentene sine egne skapende prosesser.


Grete Refsum geleidet oss gjennom en lang prosess med et verk; Hun fortalte om sine tanker, inspirasjoner, forventninger, mottakerbevissthet, studier knyttet til Kristendom og kinesisk kultur, egne opplevelser, materialvalget, eksperimentering med teknikker, følelser… alt det som gjordet at verket fikk formen det fikk. Mens hun fortalte, ble det så tydelig for meg hvordan alle disse dimensjonene, kontekstene og hendelsene i kunstnerens liv gjensidig påvirket hverandre. Det ble så tydelig hvor mange parallelle prosesser og tilsynelatende tilfeldige hendelser simultant førte til det spesielle verket i 17 kvadratiske bilder laget i ståltråd og naturmaterialer; Vakkert, skjørt, kontrastfylt, systematisk, levende, innholdsrikt…


På bildet ser vi kunstneren som selv fotograferer sine arbeider før de skal tas med fra galleriet på høgskolen.